Slik gjør vi en lydsjekk før hvert opptak, steg for steg
Et blikk bak kulissene: hvordan vi går fra tomt rom til godkjent testopptak, og hvilke små grep som sparer deg for å ta opp samtalen på nytt.
6 min lesetid
Rommet først, utstyret etterpå
Når jeg kommer inn i et rom som skal brukes til videopodkast, rører jeg ikke mikrofonene først. Jeg klapper i hendene, går rundt bordet og lytter. Hører jeg et kort ringende ekko, eller summer det fra en ventilator eller kjøleskap i naborommet? Slike ting avgjør mer enn hvilken mikrofon som står på bordet.
På denne tiden av året er det ofte begynt å bli kaldere, og mange flytter opptakene innendørs fra kjøkken til stue eller kontor. Da er det verdt å vite at et rom med bare harde flater gir mer romklang enn du tror. Jeg legger merke til vinduer, gulv og hvor langt veggene står fra deltakerne.
Det jeg skriver ned på dette stadiet er enkelt: hvilke støykilder som kan slås av, hvor folk skal sitte, og om noe i rommet knirker eller dirrer. Dette tar ti minutter, og notatene brukes senere når vi setter opp lydkortet og velger plasseringer.
- Klapp i hendene og lytt etter ekko
- Slå av vifter, kjøleskap og varmepumper som kan stoppes
- Noter hvor deltakerne skal sitte
Kablene og nivåene i en fast rekkefølge
Etter rommet går jeg gjennom signalveien i samme rekkefølge hver gang: mikrofon, kabel, lydkort, datamaskin, hodetelefoner. Jeg sjekker at hver mikrofon er koblet til riktig inngang og at den står på riktig kanal i opptaksprogrammet. Det høres banalt ut, men en byttet kabel er blant de vanligste grunnene til at to stemmer havner på feil spor.
Deretter stiller jeg inn gain. Jeg ber hver person snakke slik de vil gjøre under selve samtalen, ikke i en forsiktig testtone. Høyeste topper bør ligge godt under det røde feltet, slik at en latter eller et utbrudd ikke forvrenger. Jeg lar heller nivået være litt lavt enn for høyt, fordi forvrengning ikke kan fjernes i etterkant.
Til slutt skrur jeg opp hodetelefonene og hører at alle kan høre seg selv uten forsinkelse. Hvis noen oppgir at stemmen deres høres hul eller forsinket ut, stopper vi og løser det før vi går videre.
- Sjekk at hver mikrofon ligger på sitt eget spor
- Sett gain med ordentlig samtalestemme
- La toppene ligge godt under det røde feltet
Testopptaket som ikke hoppes over
Selve testopptaket varer to til tre minutter, og jeg insisterer på det selv når alle har det travelt. Jeg ber deltakerne snakke om noe helt vanlig, for eksempel hva de spiste til frokost, og la en av dem le høyt og en annen sette ned koppen på bordet. Da får vi høre hvordan rommet og mikrofonene takler det som faktisk kommer til å skje.
Så stopper vi opptaket og spiller det av. Ikke på høyttalere i rommet, men i hodetelefoner, mens jeg ser på bølgeformen. Jeg leter etter klipp i toppene, bakgrunnsbrumming mellom ordene og lyder fra bord og stoler. Hører jeg noe, justerer jeg og tar et nytt testopptak.
Dette er det trinnet de fleste ønsker å hoppe over, og det er også det trinnet som oftest redder en dag. Et feilkoblet spor eller en slått av fantomstrøm oppdages på to minutter her, mot en time i redigeringen senere.
- Test med latter, kopper og bevegelser
- Spill av i hodetelefoner, ikke høyttalere
- Gjenta testen etter hver justering
Kontroll av filene før kamera begynner å gå
Før videoopptaket starter, åpner jeg selve filene fra testopptaket og kontrollerer at de faktisk ligger der de skal. Er det riktig mappe? Har hvert spor fått et navn som gir mening? Har opptaksprogrammet valgt riktig samplingsfrekvens, og stemmer den med den videoen skal redigeres i? Små avvik her kan skape synkroniseringsproblemer som er irriterende å rydde opp i.
Jeg sjekker også at det er nok ledig plass på disken. En lang samtale med flere spor og et kamera som tar opp samtidig kan fylle opp mer enn forventet, og et opptak som stopper midt i er verre enn et som aldri startet.
Til slutt avtaler vi et klappsignal eller en kort stillhet i begynnelsen, slik at lyd og bilde enkelt kan legges sammen i redigeringen. Det tar fem sekunder og sparer redaktøren for mye gjetting.
- Riktig mappe og tydelige spornavn
- Samme samplingsfrekvens som videoprosjektet
- Nok ledig diskplass til hele opptaket
Det jeg gjør underveis i opptaket
Selv om lydsjekken er gjort, slutter jeg ikke å lytte. De første minuttene av selve opptaket følger jeg med på nivåene, fordi folk ofte snakker annerledes når kameraet står på. Noen blir roligere, andre høyere, og da kan det være nødvendig å justere gain litt uten å avbryte samtalen.
Jeg har også et øye med hodetelefonene. Hvis en deltaker tar dem av seg, kan lyden fra dem lekke inn i mikrofonen og lage en svak ekkoeffekt. Det kan løses med et lite tegn eller ved å skru ned avlyttingsnivået.
Ved første naturlige pause spiller jeg gjerne av noen sekunder for å forsikre meg om at alt fortsatt tas opp som det skal. Det er en rolig vane, ikke en avbrytelse, og den gir deg trygghet til å konsentrere deg om samtalen i stedet for teknikken.
- Følg nivåene de første minuttene
- Se etter hodetelefoner som lekker lyd
- Kontroller opptaket ved første pause
Sjekklisten du kan lage selv
Alt dette kan samles på ett ark. Jeg anbefaler at du skriver din egen liste i stedet for å kopiere en ferdig, fordi den må passe rommet og utstyret ditt. Start med rommet, gå via kabler og nivåer, legg inn testopptaket, og avslutt med filkontroll. Heng arket der du setter deg ned for å ta opp.
Første gang tar rutinen kanskje tjue minutter. Etter noen opptak går det på ti, fordi du vet hva du leter etter og hvor feilene pleier å dukke opp. Det er nettopp slik vi underviser i kurset: små øvelser i ditt eget rom, gjentatt til det sitter.
Oppdater listen når du møter en ny feil. Hver gang noe går galt, legger du til ett punkt, og etter noen måneder har du en rutine som er skreddersydd for din egen setting, uten at du trenger å huske alt.
En god lydsjekk handler ikke om dyrt utstyr, men om å gjøre de samme tingene i samme rekkefølge hver gang. Lytt til rommet, kontroller signalveien, ta et ordentlig testopptak og se over filene før kameraet går. Da slipper du de ubehagelige overraskelsene i redigeringen, og du kan bruke oppmerksomheten på samtalen og de som sitter rundt bordet.