Lydsjekk før opptak: kort test eller full rutine, og hva jeg anbefaler
To måter å gjøre lydsjekk på før videoopptaket starter: et raskt testopptak eller en fast rutine med sjekkliste. Her sammenligner jeg dem og sier hva som lønner seg for de fleste.
6 min lesetid
To måter å sjekke lyden på
De fleste som lager videopodkast gjør en form for lydsjekk, men måten varierer mye. Jeg ser i hovedsak to varianter. Den første er den korte testen: du ber en deltaker si noen setninger, ser at nivåmåleren beveger seg, og setter i gang. Den andre er en fast opptaksrutine med sjekkliste, der du går gjennom de samme punktene hver gang og kontrollerer en kort fil før det ordentlige opptaket begynner.
Begge variantene har sin plass, og ingen av dem er feil i seg selv. Spørsmålet er hva du risikerer å miste hvis noe er galt, og hvor mye tid du har før gjestene kommer. I denne artikkelen sammenligner jeg dem ærlig, går gjennom hva hver av dem fanger opp og hva de lar passere, og lander på en anbefaling du kan bruke allerede i neste opptak.
Jeg skriver dette ut fra det vi gjør i kurset, der lydsjekk er en egen modul. Poenget er ikke å gjøre oppstarten tung, men å unngå den vonde følelsen av å høre at mikrofonen sto feil først når du sitter i redigeringen.
Den korte testen: raskt, men grunn
Den korte testen har én stor fordel: den tar under ett minutt. Du ser at signalet kommer inn, at ingen kanal er stum, og at nivåene ligger noenlunde riktig. For et opptak du gjør alene, i et rom du kjenner, med utstyr som står fast, er dette ofte nok til å oppdage de groveste feilene.
Svakheten er at testen bare viser det du ser på skjermen mens du snakker. Den sier lite om hvordan filen faktisk låter. Du hører ikke om det går en svak summing under stemmen, om en deltaker flytter seg nærmere mikrofonen når han blir engasjert, eller om gain er satt så høyt at de sterkeste setningene forvrenger. Måleren kan se grei ut samtidig som lyden i filen er ubrukelig.
Dessuten tester folk ofte med en rolig, nøytral stemme. Ekte samtaler har latter, avbrytelser og noen som lener seg fram. Det er akkurat da nivåene går over kanten, og en kort test som ikke etterligner dette gir falsk trygghet.
- Raskt, under ett minutt
- Fanger stumme kanaler og grove feil
- Sier lite om forvrengning og bakgrunnsstøy
- Gir falsk trygghet ved livlige samtaler
Den faste rutinen: litt mer tid, mye mindre risiko
Den faste rutinen bygger på en sjekkliste du følger i samme rekkefølge hver gang. Først kontrollerer du at riktig mikrofon er valgt som inngang og at hver person har sin egen kanal. Deretter stiller du inn gain mens deltakeren snakker i samme styrke som under samtalen, ikke i testvolum. Til slutt tar du et testopptak på ett til to minutter og hører gjennom det med hodetelefoner.
Det siste punktet er det viktigste. Når du spiller av en faktisk fil, hører du det måleren ikke viser: romklang, klikk fra bordet, pust mot mikrofonen og skille mellom stemmene. Du kontrollerer også at filen er lagret der du tror, at lengden stemmer, og at lyd og bilde har fått hver sin plass i prosjektet.
Rutinen tar gjerne fem til ti minutter første gang og går fortere etter hvert som den sitter. Det er tid du har igjen mange ganger i redigeringen, fordi feil du fanger før opptaket ikke må reddes etterpå.
- Riktig inngang og en kanal per person
- Gain stilt inn med samtalestyrke
- Testopptak på ett til to minutter
- Avspilling med hodetelefoner og kontroll av filen
Hva hver variant fanger opp
Setter vi dem side om side, ser forskjellen tydelig. Den korte testen fanger ting som er helt galt: ingen lyd, feil mikrofon, en kanal som er dempet. Den faste rutinen fanger i tillegg det som er litt galt, og det er ofte de små feilene som koster mest tid. En mikrofon som står tjue centimeter for langt unna gir en tynn stemme som aldri blir riktig, uansett hvor mye du justerer i etterkant.
Det samme gjelder forvrengning. Når signalet har klippet i opptaket, finnes det ingen enkel måte å gjøre det rent igjen. Du må enten spille inn på nytt eller leve med det. En testfil hørt gjennom hodetelefoner avslører dette på sekunder, mens en nivåmåler i øyekroken lett overses i en travel oppstart.
Til slutt kommer gjestene. Har du en ekstern deltaker eller en som kommer rett fra bussen, er rutinen en rolig ramme som gjør at du ikke glemmer noe selv om du er stresset. Den korte testen krever at du husker alt selv.
Min anbefaling
Jeg anbefaler den faste rutinen, men i en lett utgave. Ikke prøv å lage en sjekkliste på to sider. Hold den til seks, syv punkter du faktisk gidder å gå gjennom, og skriv den ut eller ha den ved siden av maskinen. Den korte testen kan fortsatt brukes som et mellomtrinn når du bare gjør en liten omstart midt i en økt, for eksempel etter en pause.
Poenget med å velge rutinen er ikke at den er finere, men at den flytter oppdagelsen av feil til et tidspunkt der de er billige å rette. Fem minutter før opptak er langt rimeligere enn et helt opptak du må spille inn igjen fordi én mikrofon sto feil.
Begynn med de punktene som har rammet deg tidligere. Har du opplevd forvrengning, legg inn et testopptak med høy stemme. Har du hatt støy, legg inn et minutt med stille rom. Sjekklisten vokser av erfaring, ikke av teori.
- Hold listen til seks eller syv punkter
- Bruk den korte testen bare etter pauser
- Bygg listen på feil du selv har gjort
Slik gjør du det i praksis
Sett av ti minutter før gjestene kommer. Slå på utstyret, velg riktig inngang og la hver mikrofon få sin egen kanal. Be deg selv, eller en som hjelper til, snakke i vanlig samtalestyrke og juster gain slik at de sterkeste ordene ligger godt under toppen på måleren. Det gir rom for at noen hever stemmen.
Ta så et testopptak og lytt til det med lukkede hodetelefoner. Lytt etter summing, romklang, klikk og forvrengning, og sjekk at begge stemmer er like tydelige. Åpne filen i redigeringsprogrammet og se at bølgeformen ser ut slik du forventer, uten flate partier eller avkuttede topper.
Når alt stemmer, start det virkelige opptaket og gi filen et navn du kjenner igjen. Etter opptaket tar du en rask stikkprøve midt i filen. Det tar et halvt minutt og forteller deg at opptaket faktisk er lagret, før gjestene har gått.
- Ti minutter før gjestene kommer
- Lytt med lukkede hodetelefoner
- Kontroller bølgeformen i programmet
- Ta en stikkprøve midt i filen etterpå
Den korte testen er rask, men den ser bare overflaten. Den faste rutinen tar litt lengre tid og gir til gjengjeld en fil du faktisk har hørt på før opptaket starter. For videopodkaster og studiosamtaler anbefaler jeg rutinen, holdt kort og bygget på dine egne erfaringer. Bruk den korte testen bare som et mellomtrinn etter en pause, og la sjekklisten gjøre jobben når mye står på spill.