Gain forklart: hva tallet på lydkortet egentlig styrer
Gain er det første du stiller inn før et opptak, og det som oftest går galt. Her forklarer jeg begrepet med vanlige ord, med eksempler fra samtaler rundt ett bord.
5 min lesetid
Hva gain er, uten fagspråk
Gain er hvor mye signalet fra mikrofonen forsterkes inne i lydkortet, før det blir lagret som lyd. Mikrofonen gir fra seg et veldig svakt signal, og lydkortet må løfte det til et nivå datamaskinen kan jobbe med. Knotten merket gain er altså volumet på inngangen, ikke volumet du hører i hodetelefonene.
Det er her mange blander ting. Hodetelefonvolumet påvirker bare det du selv hører mens du sitter der. Gain påvirker selve opptaket. Skrur du opp hodetelefonene, blir opptaket ikke høyere. Skrur du opp gain, blir det det, og det du først tar med deg inn i filen, får du ikke fjernet igjen senere.
I kurset bruker vi ett enkelt bilde: gain er hvor nær du holder øret til en som snakker lavt. For nær, og alt blir for sterkt og ubehagelig. For langt unna, og du må skru opp så mye at du også hører alt støyet i rommet.
Forvrengning: når nivået går for langt
Står gain for høyt, blir signalet for stort for inngangen. Toppene i lyden kuttes av, og resultatet er den harde, sprukne lyden vi kaller forvrengning eller klipping. Den hører man tydelig på stemmer, særlig når noen ler høyt eller hever stemmen midt i en setning.
Det vanskelige er at et klippet opptak ikke kan repareres. Du kan dempe det i etterarbeidet, men de avkuttede toppene kommer ikke tilbake. Derfor stiller vi inn gain etter den sterkeste delen av samtalen, ikke etter den vanlige snakkingen.
De fleste lydkort har en liten lampe som blinker rødt når inngangen er i ferd med å gå over. Den er et nyttig varsel, men den kommer sent. Lyd som nesten klipper høres ofte dårlig ut før lampen slår til, så stol også på ørene og på bølgeformen på skjermen.
- Rød lampe betyr at du allerede har gått for langt
- Bølgeformen skal ikke treffe taket i opptaksprogrammet
- Test med den høyeste stemmen i rommet
For lavt nivå gir støy i stedet
Det motsatte problemet er like vanlig. Setter du gain for lavt, blir opptaket svakt, og da må det løftes i etterarbeidet. Løfter du lyden etterpå, løfter du også susen fra lydkortet og romstøyen med den. Resultatet blir en stemme som ligger oppå et teppe av hvit støy.
En god tommelfingerregel er å la de vanlige partiene i samtalen treffe omtrent midt i det grønne feltet på nivåmåleren, og la de sterkeste øyeblikkene stoppe et godt stykke under toppen. Da har du margin i begge retninger.
Forsterkningen i lydkortet er også bedre enn forsterkning i programvare, fordi den skjer før støyen fra resten av kjeden kommer til. Nettopp derfor lønner det seg å bruke litt tid på riktig innstilling ved opptaket, fremfor å lete etter en løsning på filene i ettertid.
Slik stiller du inn gain steg for steg
Start med gain helt nede og alle deltakerne på plass i sine vanlige stillinger. Be den første om å snakke i normal stemme, som om det var et ekte opptak, og skru gain sakte opp til måleren viser et sunt nivå. Gjør det samme for neste mikrofon, én om gangen.
Be deretter hver person om å si noe høyt, helst noe de kunne tenke seg å si under en livlig diskusjon. Merk om måleren nærmer seg toppen. Senk gain litt hvis den gjør det, og prøv på nytt. Små justeringer er nok, det er ikke nødvendig å treffe perfekt.
Gjør til slutt et testopptak på et minutt eller to med alle som snakker samtidig, og hør gjennom filen i hodetelefoner. Her oppdager du ting måleren ikke viser, for eksempel at to stemmer ligger veldig ulikt i styrke.
- Én mikrofon om gangen, med vanlig avstand
- Test normal stemme og den sterkeste stemmen
- Lytt til hele testopptaket før du starter
Hva som endrer seg fra person til person
Samme innstilling passer sjelden for alle. En som snakker lavt og tett inntil mikrofonen, krever mindre gain enn en som lener seg tilbake og snakker høyt. Derfor skal hver inngang ha sin egen innstilling, og du skal ikke kopiere en verdi mellom kanalene.
Avstanden til mikrofonen teller mer enn mange tror. Flytter du mikrofonen dobbelt så langt unna, faller nivået mye, og du må skru opp gain tilsvarende. Det betyr også at en deltaker som vrir seg bort fra mikrofonen midt i samtalen, plutselig får et svakere signal.
Det gjelder også ulike mikrofoner. Dynamiske mikrofoner trenger ofte mer gain enn kondensatormikrofoner, og det er en av grunnene til at lydkortet må kunne levere nok uten å skape mye susing. Les hva ditt kort oppgir, og test heller enn å gjette.
En fast rutine for høsten
Nå som flere flytter opptakene innendørs og kjører lengre økter, er det fristende å hoppe over innstillingen fordi du gjorde den sist uke. Gjør den likevel hver gang. Rommet, stolene, klærne og til og med hvem som sitter hvor kan ha endret seg siden sist.
Skriv ned verdiene du endte på, for eksempel ved å ta et bilde av lydkortet før du starter. Da har du et utgangspunkt neste gang, og du ser raskt om noe er blitt endret ved en feil. Det er en liten vane som sparer mye tid.
Gain er ikke et hemmelig håndverk. Det er en knott du kan lære å bruke på et kvarter, så lenge du ser på måleren, hører etter og tester med de sterkeste stemmene i rommet.
Gain styrer hvor mye mikrofonsignalet forsterkes før opptaket lagres, og det er derfor det skiller bra lyd fra lyd som ikke kan reddes. Sett nivået etter de høyeste øyeblikkene, la normal tale ligge komfortabelt under toppen, og test med alle til stede. Du trenger verken dyrt utstyr eller mye erfaring for å få dette riktig. Du trenger en rutine, og den kan du bygge allerede ved neste opptak.