Da Marte byttet mikrofon og fikk to stemmer til å høres ut som én samtale
En kundehistorie om hvordan Marte og hennes faste gjest fikk renere lyd i videopodkasten da hun forsto polarmønster og byttet fra kondensator til dynamisk mikrofon.
6 min lesetid
Utgangspunktet: to stemmer og mye romklang
Marte tok kontakt tidlig i høst. Hun lager en videopodkast om lokalhistorie fra stuen sin, og hver episode har en fast gjest som sitter rett overfor henne. Lyden var det eneste hun var misfornøyd med. Stemmene hørtes fjerne ut, og det var en tydelig hulhet i opptakene, som om de var tatt opp i et trapperom.
Hun hadde kjøpt to kondensatormikrofoner fordi hun hadde lest at de ga best lyd. Det stemmer langt på vei, men bare under riktige forhold. En kondensatormikrofon er følsom og fanger opp detaljer, og i en stue med harde flater og store vindusflater fanger den også opp rommet.
Jeg ba henne sende to korte testopptak før vi snakket sammen: ett der hun leste en tekst i vanlig stemme, og ett der hun satt helt stille i ti sekunder. Det andre var det mest verdifulle. Stillheten avslørte både kjøleskapet i kjøkkenet og en svak summing fra en lampe.
Hva testopptakene viste
Når jeg lyttet til stilleopptaket med hodetelefoner, hørte jeg først bakgrunnsstøyen, deretter ekkoet da hun klappet en gang i hendene. Klappet ringte ut i nesten et halvt sekund. Det er et godt tegn på at rommet har lite som absorberer lyd, og at mikrofonene har det lett for å plukke opp refleksjonene.
Samtidig så jeg på bildet hun hadde sendt av oppsettet. Begge mikrofonene sto på bordet, litt over en armlengde fra munnen, og begge pekte mot den som snakket. Avstanden var for stor for en følsom mikrofon i et ubehandlet rom. Jo lenger unna munnen, desto mer av romlyden følger med per ord som sies.
Jeg la merke til noe til: kondensatormikrofonene hadde et hjerteformet mønster, men lydnivået var skrudd høyt for å kompensere for avstanden. Høyt gain forsterker alt, også rommet og bakgrunnsstøyen, så problemet ble større for hver justering hun gjorde.
- Rommet ringte ut i omtrent et halvt sekund etter et håndklapp
- Mikrofonene sto for langt fra munnen
- Gain var skrudd høyt for å veie opp for avstanden
Polarmønster forklart med hennes eget bord
Polarmønsteret forteller hvor mikrofonen hører best og hvor den hører dårlig. Hjertemønster, som begge mikrofonene til Marte brukte, tar opp lyd foran og stenger mye av det som kommer bakfra. Åttetall tar opp foran og bak, men ikke fra sidene. Kuleformet tar opp fra alle kanter.
Jeg tegnet en enkel skisse til henne: bordet, de to stolene og to hjerteformede felt som pekte mot hver sin person. Hjertemønsteret er riktig valg til dette formatet, så der var ikke feilen. Feilen lå i at feltet også nådde veggen bak henne, som er hard og nær, og dermed sendte refleksjoner rett tilbake i mikrofonen.
Åttetall kunne vært et alternativ, siden én mikrofon da kan dekke to personer som sitter overfor hverandre. Men det forutsetter at begge sitter i god avstand fra mikrofonen og at rommet er rolig, og det var det ikke. For henne var to separate mikrofoner nærmere munnen den tryggeste løsningen.
Byttet til dynamisk mikrofon
Min anbefaling var å prøve dynamiske mikrofoner i stedet. De er mindre følsomme, tar opp nesten bare det som skjer rett foran dem, og tåler at man sitter nær uten at munnlyd og pust blir plagsomt. I et vanlig rom uten behandling gir de ofte tørrere og mer konsentrert lyd enn en kondensator.
Marte lånte to dynamiske mikrofoner av en kollega i podkastmiljøet og testet dem før hun bestemte seg for å kjøpe egne. Hun satte dem på hvert sitt stativ, nær munnen og litt til siden, slik at pustelyder gikk forbi mikrofonen. Gain kunne hun nå skru ned til omtrent halvparten av det hun brukte før.
Resultatet kom umiddelbart. Hulheten forsvant nesten helt, og stemmene fikk en nærhet som hun beskrev som at man plutselig satt i samme rom som lytteren. Hun var overrasket over at en rimeligere mikrofon kunne gi et bedre resultat enn den dyre hun først hadde kjøpt.
- Dynamisk mikrofon tåler nær avstand og lite romlyd
- Gain kunne halveres uten at nivået falt
- Pustelyder ble styrt forbi mikrofonen ved å vinkle den
Hva Marte gjorde ellers, og hva hun lot ligge
Mikrofonbyttet var hovedgrepet, men hun gjorde også to små justeringer. Hun flyttet gjesten litt bort fra veggen med vindu og la et tykt teppe på bordplaten under mikrofonstativene. Ingen av delene kostet noe nevneverdig, og begge bidro til å dempe det som var igjen av refleksjoner.
Hun lot kondensatormikrofonene ligge i skapet, men solgte dem ikke. Til solo-opptak der hun leser inn en kort introduksjon i et mindre og mykere rom, kan de komme til sin rett. Poenget er ikke at den ene typen er bedre, men at de passer til ulike forhold.
Det jeg setter mest pris på i denne historien, er at hun testet før hun kjøpte. Ti minutter med to lånte mikrofoner og en hodetelefon ga henne mer innsikt enn timer med produktomtaler. Hun kunne høre forskjellen selv, og da er valget ikke lenger gjetning.
Det andre kan ta med seg fra saken
Start med rommet og avstanden, ikke prislappen. Spør deg selv hvor mye av lyden i opptaket som kommer fra stemmen, og hvor mye som kommer fra rommet rundt. Er rommet uten behandling, er en mikrofon som hører lite og sitter nær munnen nesten alltid et tryggere valg enn en som hører alt.
Ta et stilleopptak før du bestemmer deg for noe som helst. Ti sekunder uten å si noe viser deg støykilder du ellers ikke legger merke til, og et håndklapp viser hvor lenge rommet ringer. Disse to enkle testene gir svar du kan handle ut fra.
Husk også at polarmønsteret er et verktøy du bruker bevisst. Det er ikke bare en betegnelse på esken. Når du vet hvilken retning mikrofonen lytter i, vet du også hvor du skal sette deg og hvor du skal sette deltakerne.
- Ta et stilleopptak på ti sekunder og lytt med hodetelefoner
- Klapp i hendene og hør hvor lenge rommet ringer
- Prøv lånt eller leid utstyr før du kjøper
Martes sak viser at gode opptak sjelden handler om det dyreste utstyret, men om å velge mikrofon og polarmønster etter rommet du faktisk sitter i. Hun byttet to mikrofoner, justerte avstanden og fikk lyd hun kunne leve med uten å bygge om stuen. Gjør som hun: test først, lytt kritisk, og la ørene avgjøre.